tirsdag 19. januar 2010

Tanzania: Media og korrupsjon



Tanzania er eit land i den tredje verda, heilt sør-øst i Afrika. Med ei befolkning på om lag 44 millionar og eit areal på ca 945 000 kvadratkilometer, bur dei ca tre gonger så trongt som det oss i Noreg.


Media har ein god del innflytelse på det daglege livet i Tanzania i dag. Dei informerer, formidlar kunnskap og underheld. Media i Tanzania prøver så godt dei kan å tilfredsstille det krevjande publikummet. Om lag 60 % av heimane har radio, medan over 85% av befolkninga kan lese og skrive.


Den eldste og dessutan ein av dei største avisene i landet er statseigd og heiter Daily News. Televisheni ya Taifa er namnet på det statseigde fjernsynsnettet. Tanzania har òg ein statseigd radiokanal som heiter Radio Tanzania Dar es Salaam. I tillegg til desse statseigde media, finst det atskillige privateigde medieformidlarar. Dei har dessutan òg kringkasting av BBC News, Voice of America og Deutsche Welle.


I undersøkjinga Corruption Perception Index gjort av Transparency International hamnar Tanzania på 126. plass. Nabolandet Kenya hamna på 146. plass i same undersøkinga, men har nok ikkje særleg mykje meir korrupsjon enn Tanzania, skriv den internasjonale journalisten Christine Afandi Agalomba i Bistandsakutuelt 27.12.09. Grunnen til dei ulike plasseringane på lista er heller at Kenya er flinkare og modigare til å avsløre korrupsjon i landet sitt enn det Tanzania er. Altså straffar det seg å avsløre korrupsjon i sitt eige land, sidan dei da mistar diverse økonomiske stønader frå bidragsytarar. I Tanzania er det ikkje uvanleg at avslørande reportasjar som avdekkjer korrupsjon blir stoppa av redaktørar, sjølv om journalistane har hatt ein omfattande jobb med dei. Og dét gjerne etter at redaktøren har fått ein telefon frå ein eller annan minister. Frykta for å utlevere seg sjølv kjem altså i vegen for å møte fakta.

fredag 15. januar 2010

"å walraffe"

Günter Wallraff er namnet på tyskaren fødd 1. oktober 1942. Ein tyskar ikkje heilt som alle andre. Journalisten og forfattaren er særleg kjend for sine "skitne triks" på 70- og 80-talet. Det var på denne tida at han kom med svært samfunnskritiske og avslørande reportasjar og samfunnsromanar om livet som arbeidar i Tyskland. For å verkeleg gå i djubda av temaet og få førstehandsinformasjon gav han seg ut for å vere arbeidar sjølv og tok derfor jobb i industrien. Med falskt namn og forkledning fekk han vite ting han elles ikkje ville fått vite dersom han hadde undersøkt saken som journalistar flest gjer. På denne måten kunne han altså dokumentere dei dårlege arbeidstilhøva mellom anna innvandrarar lei under. Denne gravande journalistmetoden har seinare fått namnet "å walraffe", og har både blitt kopiert og fått kritikk for at den er uetisk.

Kjelder: Dag og Tid, Wikipedia, Bilde